I begynnelsen av kapittel to, Ballen, skriver hovedpersonen en (short) liste over hva han har og hva han ikke har. Han skriver at han har en (nice/fine) sykkel, en (good) venn, en (bad) venn, et (large) studielån og et par (new) joggesko. Alt i alt blir det 17 ting på listen, et ganske (big/large) tall ifølge hovedpersonen. Men etter at han kikker litt nærmere på den (short) listen, finner han ut at noen av tingene på listen er mindre (essential) enn andre. Han innrømmer, for eksempel, at skoene ikke er (essential) selv om han har dem.

Mens han ligger på sofaen, kommer det en (long) fax fra den (good) vennen hans, Kim.  Han synes at Kim er en (nice/pleasant) fyr.  Hovedpersonen tror at Kim er litt (lonely) fordi han skriver ham så ofte.  I faxen ser hovedpersonen at Kim har sett mye på (Swedish) TV.  Han legger faxene fra Kim i en (small) eske under skrivebordet til broren sin, og ser at den (small) esken allerede er full.