Fordypningsspørsmål. Hvordan er forholdet ditt til tid? Synes du tid er en skremmende tanke slik som hovedpersonen gjør? Jobber du godt under press? Føler du alltid at du kommer til å klare deg?  Eller stresser du at du skal feile? Her er noen utdrag fra boka som illustrerer hovedpersonens forhold til tid:

1. 102: «Min egen eksistens kommer litt på avstand.  Perspektiv.  Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst”.»
2. 105: «Disse tallene er så absurde at jeg merkelig nok blir i godt humør. Det hele er så voldsomt (…) Det er så lite jeg kan foreta meg fra eller til.  Det er befriende. Mitt eget ansvar minsker betraktelig. Jeg er nesten ingenting.  Det burde vel strengt tatt være en skremmende tanke, men jeg opplever det ikke slik. (…) Plutselig kjennes det fint å ha en frist å forholde seg til. Jeg har egentlig alltid jobbet godt under press.»
3. 106: «Først ballen, så bankebrettet, og nå dette, alle de store tallene.  Denne gode følelsen av ansvarsløshet.  Kanskje jeg er på vei oppover.  Kanskje jeg vil klare meg.»

Skriv minst 200 ord.